lørdag 2. januar 2016

Alltid redd- Bryt stillheten!

Man kan kanskje ikke klage over manglende julestemning hvis man har brukt mye av tida til å lese to ganske fæle selvbiografiske bøker om vold, overgrep, angst og tarumer? Jeg vil likevel ikke si at jeg angrer på prioriteringene mine!
Først ut var Monika Kørra som i høst gav ut boka hvor hun forteller om hvordan hun ble bortført, truet på livet og veldtatt gjentatte ganger av tre menn. Jeg er nok ei pyse, men jeg er veldig glad for at hun ikke utbroderer overgrepene for mye, men vier desto mer oppmerksomhet til hvordan hun kom seg gjennom opplevelsen- først og fremst ved det at hun faktisk overlevde, for deretter å bruke løpetrening, venner og familie for å bearbeide hendelsen og komme tilbake til et godt og fullverdig liv.
Jeg fikk med meg besøket Kørra hadde hos Skavlan (på tv...), og kunne ikke annet enn bli imponert over det hun fortalte: allerede samme natta som voldtektene skjedde, bestemte hun seg for at de timene ikke skulle få definere henne, hun skulle ikke være et voldtektsoffer, hun skulle være en overlever! Hun valgte ikke bare å være en overlever, hun valgte også etterhvert å stå fram med historien sin og gi ansikt til ei gruppe voldsofre som ofte føler skyld og skam, og derfor velger å holde overgrepet skjult for omgivelsene, og ofte heller ikke anmelder det til politiet.
Da jeg leste boka, var det ett eller annet som skurret for meg. Kørra er fra Løten, jeg hadde som nevnt hørt henne prate på tv, men fikk ikke språket i boka til å stemme helt med det bildet jeg hadde av henne. Forklaringa var enkel som snus: boka er skrevet på engelsk for et amerikansk publikum, for så å oversettes til norsk av Rune R. Moen. (Et hint om at det noen ganger kan være lurt å lese "fakta-sida" fremst i bøkene man skal lese..!) Dette er sannsynligvis ikke noe andre vil legge spesielt merke til, og det er absolutt ikke noe som bør skremme noen fra å lese boka.
Sterk og interessant historie som gir håp om at man tross alt kan komme seg gjennom traumer og få et godt liv selv når det verst tenkelige rammer en.
Ta gjerne en kikk på videoen som ligger på sidene til The Monika Kørra Founation
Monika Korra - Breaking The Silence from Evolve on Vimeo.

Neste bok ut var  Anne Lise Strands "Alltid redd", som jeg vant hos Beathes bok♥ før jul. (Og i den anledning må jeg bare si at jeg kommer til å savne Beathe som dessverre har stengt bloggen sin. Trist.)
Dette er ei bok som føyer seg inn i den rekka av selvbiografiske romaner vi har sett i de siste. Jeg var mer enn middels skeptisk til om dette var ei bok jeg ville lese, men Beathe beroliget meg, og nå som den er ferdiglest, må jeg vel si meg enig med det hun skrev om at det tross alt virket som forfatteren hadde klart å bearbeide en ubegripelig fæl barndom på en helt ok måte. Hørtes det passe lunkent ut? Det er ikke meninga! Det er bare det at jeg vanligvis ikke vil forholde meg til slike livshistorier. Jeg vil helst at alle skal ha det bra- særlig barn. Og dyr... Voksne som utsettes for grusomheter har som regel et større sortement med "reparasjonsverktøy" enn det unger har. Mens voksne, i hvert fall i teorien, har visse forutsetninger til å bearbeide traumer, er barn i mye større grad prisgitt at de har voksenpersoner rundt seg som kan hjelpe dem gjennom de labyrintene livet ofte/ av og til kan være.
Slike voksenpersoner hadde dessverre ikke Hedda, hovedpersonen i denne boka. Hun utsettes for mobbing, psykisk og fysisk vold, seksuelle overgrep og mishandling. Hjemmet som skal være den trygge basen, var i Heddas tilfelle det stikk motsatte: grobunnen for alle marerittene.
Boka er på en måte todelt: Hedda som voksen sliter med å finne sin plass, spesielt sammen med andre mennesker. Hjemme hos mann og barn går det som regel litt bedre, men også der plages og preges hun av angsten. Mens hun har et angstanfall, har hun stengt seg inne på badet, der hun veksler mellom å fortelle om utfordringene hun har i det daglige, og opplevelsene hun hadde i oppveksten.
Den maniske roen (er) som en glasur på utsiden, mens innsiden er som en vaskemaskin ute av vater.
Boka er overraskende godt skrevet, vekslingene mellom før og nå fungerer fint og forfatteren imponerer ved å iføre en grotesk historie en vakkert språk, som kanskje er med på å unterstreke alle kontrastene livet kan ha å by på.

Monika Kørra                                                                               Anne Lise Strand
Bryt stillheten                                                                                       Alltid redd
Cappelen Damm, 2015                                                                        Z-forlag, 2015
319 sider                                                                                                    121 sider
Leseeksemplar                                                                                   Gave/ premie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺