onsdag 22. april 2015

Den GRenSeLØse, av Jussi Adler-Olsen

Lydbokforlaget/ Aschehoug, 2015
Spilletid 17:39
Oversetter Erik Johannes Krogstad
Lest av Helge Winter-Larsen
Lydfil fra forlaget


Jeg har fundert litt på hva man skal kalle disse bøkene om Avdeling Q. Det er ikke skremmende, bloddryppende eller hjetebankende skremmende krim, men heller ikke det vi etterhvert har begynt å betegne som "kosekrim". Det ligger vel et sted i mellom... Her som i de foregående bøkene i serien, får Avdeling Q servert ei uløst gåte fra år tilbake. Ei ungjente ble funnet død hengende over en gren flere meter oppe i et tre, tilsynelatende påkjørt av en bil. Ingen ble tatt for ugjerningen, ei heller utpekt som mistenkt. En av de lokale politimennene gav aldri opp letinga, og ble til slutt bare sett på som en halvtullete, manisk fyr som var misfornøyd med og sint på alt og alle. Da Rose, Carl og Assad begynner å gå gjennom alt materialet han hadde samla, finner de små og vage spor som peker med et alternativt miljø som holdt til på Bornholm på den tida.
Denne gangen har forfatteren satt et kritisk søkelys på det litt lukkede (og kanskje selvforherligende?) miljøet med alternative behandlere, kvakksalvere og helbredere. Til tross for at enkelte liker å framstille seg som genuint interessert i andre menneskers lykke og helse, er det nok flere her som er aller mest motivert av økonomiske/ personlige/ personlig økonomiske interesser. Da er både trusler, manipulering og drap velkjente midler for å nå målet.

Jeg har sett at boka har fått blanda mottakelse, både blant bloggere og de "proffe" anmeldere. Jeg som hørte den som lydbok er godt fornøyd- ikke minst etter at jeg fant et begrep som kan beskrive sjangeren, nemlig underholdningskrim! Her er det mysteriene og menneskene som står i sentrum, tempoet er forholdsvis lavt, men tar seg opp mot slutten, når sanda begynner å renne ut av timeglasset, både for den ene og den andre. Ut over dette får man litt humor, ei god dose ironi, gode person- og miljøsbeskrivelser og sist, men ikke minst: god, renspikka underholdning.
Jeg tipper de fleste som har lest de forrige bøkene i serien også vil få med seg denne og fryde seg over gjensynet med gjengen i kjelleren. Hvis man derimot av uforklarlige årsaker skulle havne i det "uføret" å lese denne uten å ha de forrige bøkene med i "bagasjen", trur man vil føle at det blir mange meningsløse episoder og at det går litt på tomgang, man bør nok kjenne historien til hovedpersonene for å få med seg alle nyanser, og det som sies mellom linjene.

Jeg har bare funnet to andre bokbloggere som har skrevet om boka: Tine og den andre Berit, men det er sikkert fler der ute?

3 kommentarer:

  1. Enig med deg når du kaller det underholdningskrim :) De andre har vært både spennende og/eller holdningsskapende, men denne her var det ikke mye ekstra med. Håper han flesker til neste gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har litt samme følelsen nå som når jeg har lest krimserier tidligere: de tar seg sjelden OPP etter en fem-seks bøker... Det bør kanskje noen på en forsiktig måte fortelle forfattere- at de til tross for all mulig suskess bør vurdere å fornye seg innimellom? Det er ikke sikkert det er mer som skal til enn et par nye fjes, så kanskje Gordon er tiltenkt en mer aktiv eller større rolle neste gang? Det kunne i det minste bidratt til noen diskusjoner på kontoret!

      Slett
  2. Jeg synes også at den kan kalles underholdningskrim. :-) Jeg har ikke lest denne, altså, men den er en av bøkene jeg ikke har pakket ned, så den blir nok lest i flytteperioden. :-)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺