onsdag 4. februar 2015

TeRninGkaSt 16 tiL EdVard HoeM

Ei papir-biblioteks-bok, to lydbøker lest av forfatteren sjøl, kjøpt for egne penger ;o)
Inntil han kom ut med Slåttekar i himmelen i fjor, har jeg ikke vært spesielt nysgjerrig på Edvard Hoem. Jeg har vært fordomsfull og forutinntatt, og jeg gremmes over at jeg ikke har blitt flinkere til å bekjempe denne opplagt negative sida ved meg sjøl. Så var det altså noe ved denne lydbokutgivelsen som frista meg, og jeg skrev et oppriktig brev til selveste julenissen, med et lønnlig håp om at tida var inne for å rette opp både den ene og den andre miseren. Snakk om å tru på julenissen!!! Verken han eller andre tok hintet, så jeg måtte i stedet pent stille meg i lånekø på biblioteket. Egentlig helt greit, mens jeg venta på at det skulle bli min tur, lånte jeg Mors og fars historie (Oktober Forlag, 2005) for å bli litt kjent med forfatteren før jeg gikk løs på den siste boka. Det var et nokså bevisstløst valg. Det var vel den første som kom opp da jeg søkte på bibliotekets sider, tenker jeg. Nå i ettertid skjønner jeg at det ville blitt litt bedre kronologi i det hele hvis jeg heller hadde begynt med "Jordmor på jorda", fra 2010. Omtalen videre vil ta for seg disse tre bøkene i den rekkefølgen jeg anbefaler at de leses:
Jordmor på jorda- Slåttekar i himmelen- Mors og fars historie.

I Jordmor på jorda  blir vi kjent med Hoems tippoldemor, Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, eller Jordmor-Stina som hun etterhvert skulle bli kalt. Allerede fra hun var barn, var hun oppvakt og interessert i alt som foregikk rundt seg, og hun spurte alltid- og alle- når det var noe hun lurte på. Episoden fra omgangsskulen er rett og slett fornøyelig. Husk at dette er på slutten av 1700-tallet, og presten var nok vant til å bli møtt med både respekt og frykt. Stina derimot, var mot ham som hun var mot alle andre, faren hadde lært henne at hun skulle se alle i øynene, enten det var stor-folk eller fant, så etter å ha svart på hvor hun kom fra, hvem foreldrene var og at det sto bra til med dem, fulgte hun opp:
-Korleis står det til med presten?
-Korleis det står til med meg? Jo, takk som spør, sa presten forundra, eg trur du er den første her i bygda som har spurt korleis eg har det, sa han.
-Og kone og barn har det bra?
-Ja, sa presten og lo.
 Videre:
-Du vil komme langt i livet, du, sa presten.
-Ja, det var tanken det, sa ho.
-Kor langt har du i grunnen tenkt deg da, sa presten og lo.
-Austanfor sol og vestanfor måne.

Det ligger nokså åpent i kortene at presten senere skal bli en viktig person i Stinas liv. Et liv som skulle by på mye motgang og mange slag, men også kjærlighet, framgang, seire og respekt. På begynnelsen av 1800-talleet var ikke kvinnenes status mye å rope hurra for, men Stina stod på rettighetene sine og hadde ei sterk indre drivkraft som gjorde at hun i 1821 gikk til fots fra Romsdalen til Christiania for å bli utdanna jordmor. Hun fødte selv ti barn, hvorav åtte levde opp, og hun utførte jordmor-gjerninga i bortimot femti år. Det er bare å ta av seg hatten.

Slåttekar i himmelen, handler om familien og livet til Knut Hansen Nesje, Nesje, den ene av Jordmor-Stinas sønner og Hoems oldefar. Boka begynner i 1874, der står han og ser på seien som står i stim rett utenfor kaia i Molde. Et fremmed kvinnemenneske er der og ser det samme, og hun får ham med seg ut for å fiske! Det er Serianna, hun røyker pipe, jobber som en mann og begge er de nok sikre på at det skal bli de to. Da han frir til Serianna, er det med de samme ordene som tippoldefaren brukte da han i si tid fridde til Stina: "Vil du blive min Ungdoms Glæde og min Alderdoms Trøst?"
og det vil hun, til tross for at Nesje er enkemann på andre året og har ansvaret for en liten sønn. Det er trange tider, ikke alle klarer alle forpliktelsene sine, noen velger å satse alt på ett kort: Amerika, andre prøver så godt de kan å berge seg og sine på det jorda gir dem. Alle disse tre bøkene bygger på dokumenter forfatteren har funnet om hovedpersonene, notatbøker, avisutklipp, kirkebøker, sykehus-journaler, attester osv, men jeg synes det er så utrolig fint det han skriver helt i begynnelsen av denne, om hvordan han har fylt ut der det er hull i dokumentasjonen, at jeg må ta det med som utvalgt sitat herfra:
Sjølv om eg kjenner dei viktigste årstalla i livet hans, og har enkelte vitnemål om korleis han levde, var det ikke nok då eg skulle skrive om han. Eg måtte dikte han fram, av luft og ingenting, av lyset over Molde og Rekneslia, av vinden som ruskar meg i håret og regnet som fall på markene og menneska, i hans tid og i mi.
Den siste i rekka er Mors og fars historie. Der forteller han historien om det foreldrene aldri fortalte. Om hvordan de møttes i 1945: Kokka fra Fåberg i dalenes dal, Gudbrandsdalen, som i løpet av krigen hadde fått ei datter med en tysk soldat. Og Indremisjons-predikanten fra Romsdalen. Et umake par, som kanskje ikke fikk det livet de hadde drømt om, men som kanskje ikke ble så verst likevel.

Nå som jeg har hørt og lest  tre bøker ganske på rappen, har jeg funnet en ny favoritt. Han dikter fram mennesker så levende at du ikke ville blitt overraska om de plutselig sto rett foran deg i stua (du ville kanskje stussa litt over klærne, men ikke ellers). Natur, vær og sinns-stemninger; fortvilelse, sinne, avmakt, håp og takknemlighet: det føles som man er flue på veggen og man suger til seg alle detaljene.
Hoem skriver på nynorsk, og når han har lest inn bøkene sine selv, blir ikke bare bøker, noe magisk skjer og det blir store, komplette kulturopplevelser. Jeg erklærer meg herved som blodfan, og ser med stor glede fram til å lese/ høre mer fra Hoem som- takk og lov- har vært en svært produktiv forfatter!

Vil du lese mer om Edvard Hoem og bøkene hans, anbefaler jeg å besøke Rose-Marie som har anmeldt mange av bøkene hans, og samla innleggene HER.
Flott bilde av min nye favoritt-forfatter! Bildet er lånt fra Rose-Maries blogg.

11 kommentarer:

  1. Hei Berit. Det slår meg - enno ein gong - at me har meir enn berre førenamnet felles. Me les ofte dei same bøkene, ofte samtidig, og har ofte dei same leseopplevingane. Eg har nyleg hatt akkurat den same (gjen)oppdaginga av Edvard Hoem sitt forfattarskap som du har hatt.
    Eg likte så godt Slåttekaren at eg kjøpte og las Jordmora rett etterpå. Gode, lærerike og "nære" bøker, begge to. Eg har Mors og fars historie på leseplanen. Hoem les så fint bøkene sine sjølv, så eg trur eg skal gå for lydbokutgåva.
    Helsing Berit.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei sjøl, Berit!
      Slump eller skjæbnen, min ven!
      Eg har meir enn ei gong mens eg har høyrd desse lydbøkene tenkt at han les meir KRAFT inn i forteljinga enn eg hadde kome til å gjere om eg las sjøl. Eg hadde nok lese dei med meir melankoli og tungsinn trur eg. Dermed blir eg endå gladare for at eg har høyrd lydbøkene, for kvem kan vel lese bøkene med riktigare tone enn forfattaren sjøl?
      Mors og fars historie sit godt fast i meg enda, det er noko med det du skriv om at forteljingane hans er så "nære". I tillegg til at historia er nært opp til vår tid, føler eg nærheit til geografien og landskapa, til Gudbrandsdalen og Molde-traktene, begge områder eg føler sterk tilknytting til- så blir eg også litt sentimental ;o) Eg er sikker på at du ikkje vil angre på å høre lydboka- gjer du det skal eg i så fall ete hatten min! ( Om det er noko til trøyst...)

      Slett
    2. Godt poeng at det er forfattaren som er den "riktige" stemma. Men det stemmer ikkje alltid, med alle forfattarar. Eg nemner ikkje namn, men eg har høyrt nokre bøker som burde vore opplest av andre stemmer.
      Brukbar nynorsk i svaret ditt ;-)

      Slett
    3. Eg står fast på at det er forfattaren som har fasiten på kva som er den rette tona, men at lesaren ikkje lik den tona er ein annan sak! Eg kan lett koma med eit navn på forfattar-opplesar eg ikkje har funne tonen med- og det har eg teke konsekvensen av ;o)
      Takk for kompliment for nynorsken- det er første gongen eg skriv nynorsk sida vidaregåande! Syntes det gjekk forbausande lett, men er redd det ville vorte nokre raude streker om lærar-Sagplass hadde lese dette... Du kan jo få i oppgåve å korrigere meg- det ville eg satt stor pris på!!!

      Slett
    4. Ser allereie at det manglar ein "n" i første linja, men det trur eg berre er ein vanleg tastefeil, det kompliserar bilete litt at skrivefeil og tastefeil kjem om ein annan. Sagplas hadde nok reagert på begge delane.
      Og det burde vel strengt tatt vore ein "v" i sjøl/ sjølv, men det er ein nisse eg har med på lasset frå den "vanlege" skrivinga m ;o)

      Slett
  2. Hei!
    Jeg elsker også bøkene hans, Særlig mors og fars hus var sterk husker jeg, det var før jeg beynte å blogge. Jordmora må jeg få med meg.
    Han har en fantastisk røst så å høre hans lydbokopplevelser er fantastisk. Men å høre han live er også flott. Fikk mulighet for det i jan. når han var på Hamar og snakket om boka si.
    Ha en flott dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt sikker på at det var kjempeartig å høre ham fortelle om boka si- og jeg er helt sikker på at du kommer til å elske "Jordmor på jorda", det er nok den av disse tre jeg likte aller best!

      Slett
  3. Hoem er ein fantastisk god forfattar. Eg har lese fleire bøker av han, og har eit par på bestilling på blioteket. Han er ein sterk personlighet, og det er ikkje tilfeldig at han liknar mykje på Bjørnson! Har du lese bøkene hans om Bjørnsons forfattarskap? Eg har ikkje lese dei, men dei står på lista over bøker som skal lesast.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har ikkje lese bøkene hans om Bjørnson, men det er slett ikkje utenkjeleg at eg vil prøve meg på dei også. Han har jo skrive mykje forskjellig over lang tid, så det er mangt å velge blant her!
      Artig at du skriv at han er ein sterk personlighet, for det er akkurat det inntrykket eg sit at med, og det harmonerar så godt med korleis han framstiller tidlegare generasjonar i familien i desse tre bøkene. Ikkje mange veikryggar å spore der, nei!

      Slett
  4. Jeg har lest Mors og fars historie og den var så vakker at det nesten gjorde vondt. Hvorfor jeg ikke har lest de andre to har jeg ingen gode svar på, men jeg må jo gjøre noe med det nå! (Så jeg har bestilt de andre to på biblioteket). En virkelig flott omtale som inspirerte meg til å lese mer Hoem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at innlegget kunne inspirere litt! Det setter jeg pris på, og gleder meg til å lese hva du synes om dem etterhvert!

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺