tirsdag 23. desember 2014

Jul og sånn...

Visste du at de første juleheftene kom ut allerede på slutten av 1800-tallet? Og at det som regnes som det aller første ble trykt i København og gitt ut i alle de nordiske landene? Det het Juleroser og var kjent for julefortellinger skrevet av store og anerkjente forfattere, vakre forsider, "oppbevaringsomslag" og kunstbilag. Målet var å vekke leselysten, spre litt sans for god kunst OG å fremmkalde  bløde stemninger og harmløse smil.
Juleheftene ble veldig populære, og snart ble det flere som ville ha in del av markedet. I Norge kom titler som Folkebladets julenummer, Juleblus, Juleaften, Jul, Jul i Norge, Julehelg, Julenat, Juleglæde, Julen, Glædelig jul, Julegranen, Julehilsen, Norske julehjem, Juletid i hjembygden, Julekveld, Julemorgen, Barnas jul, Jul i hjemmet og Hyggelig jul. Selv om det slett ikke var alle som holdt stand i mange år, kan det ikke være noen tvil om at markedet måtte være stort! Og det er vel heller ingen tvil om hva selve juleidealet var? Kos, hygge, familie og samvær. Egentlig temmelig likt det veldig mange drømmer om at jula skal være i vår tid også.

Til og begynne med var det for det meste forlag og bokhandlere som sto for utgivelsene. Etterhvert vokste markedene, og dermed så flere det økononiske potensialet og de (samfunns-)politiske mulighetene som la i juleheftene. Idrettsforeninger, skytterlag, avholdsbevegelsen, typografene, de jernbaneansatte, Bonde- og småbrukarlaget, hvalfangerne, fiskerne og maskinistene, stuertene og skipsførerne, journalistene, brannmennene, kontor- og butikkfunksjonærene, de postansatte,  telegrafistene og bergverksarbeiderne; alle fikk de sine egne julehefter utover 1900-tallet. De politiske partiene kastet seg også på "bølgen". Også kvinnesak, målsaken, hjelpeorganisasjonene og kristne organisajoner ble en del av julehefte-markedet.

Av alle disse er det vel stort sett bare julehefter fra lokale idrettsforeninger og historielag som fortsatt kommer ut jevnt og trutt. I tillegg til tegneserieheftene, som ofte har "julen" og årstallet trykt på framsida, men som ellers ikke handler om jul i det heletatt. Noen hederlige unntak finnes det riktignok, men til tross for manglende julestemning, er det Knoll og Tott, Finbeck og Fia og Jens von Bustenskiold jeg forbinder med julehefter! (De senere åra også Nemi, Helge, og min desiderte favoritt: Pels og Poter som til min store sorg og skuffelse bare ble gitt ut noen få ganger).

Jeg vokste opp på gård, og det gjorde at julaften ble veldig lang- dvs dagen og ettermiddagen fram til kveldsstellet i fjøset var unnagjort, ble gruelig lang! Det ble jo ikke julemiddag og påfølgende gaver før alle var ferdig på arbeid, må vite. Heldigvis visste vi at det et eller annet sted fantes en god bunke med tegneserie-julehefter, og når vi hadde hørt kirkeklokkene litt lenger nord i bygda, på den andre sida av elva, DA ble de endelig henta fram fra skjulestedet sitt!
I år har jeg prøvd å få tak i juleheftet til Varg Veum og "De fire store", etter at de fikk høye terningkast i en eller annen nettavis. Jeg har lett forgjeves- ingen av butikkene jeg har vært innom i førjulstida har hatt dem, bare det vanlige standard stativet som har flommet over med titler som ikke har frista. Til slutt har jeg endt opp med to hefter jeg har forhåpninger til: Falchs jul og Donald- helt på vidda, med historie fra Finnmark!
Til slutt; dette innlegget begynte jeg på før jula 2013, men det rant ut i sanda til godt ut på nyåret. Det endte til slutt med at jeg fikk purring fra biblioteket- og til mitt forsvar, viste jeg til at biblioteket hadde fått mye kortere åpningstider og at "brevsprekken" man kan bruke når det er stengt var for liten for boka jeg har brukt som kilde her, "men det er vel uansett ikke så stor etterspørsel etter ei bok om julehefter nå i januar" - etterfulgt av en forsiktig liten latter...
Hvorpå bibliotekaren i fullt alvor og uten så mye som en rykning i smilebåndet, svarte at "nei, det eneste måtte være hvis noen ville lese den, da."
Tja... Det er vel gjerne da folk låner bøker, eller hur?

Da gjenstår det bare å ønske alle ei knakande fin jul! 

Håper dere får tid til å kose dere litt med bøker innimellom de sju slagene!!

(Hvis noen mot formodning skulle trenge lesetips til fridagene, har ikke Beathe  tatt ferie riktig enda, og "Boka på vent" er på plass ;o)

Faktaopplysningene om de første juleheftene er henta fra Tom Brennes bok "Norske Julehefter. De litterære juleheftene fra 1880 til i dag" utgitt på Messel Forlag i 2009. De gamle "juleheftebildene"er kopier fra samme boka.

mandag 22. desember 2014

Ensomheten i Lydia Ernemans liv, av Rune Christiansen

Forlaget Oktober, 2014
251 sider
Bibloteksbok (e-bokbib)

Rune Christiansen er en usedvalig produktiv mann, behengt med den ene litterære prisen etter den andre- og likevel er dette første gang jeg stifter bekjentskap med mannen, takket være Brageprisen.

Kort fortalt handler boka om Lydia Ernemans liv, som ikke bare er ensomt og trist, som man nok kan få inntrykk av utfra tittelen. Lydia er oppvokst som enebarn og odelsdatter til en liten gård i Nord-Sverige. I stedet for å satse på gården, velger hun å utdanne seg til veterinær, og etter noen år med praksis i Sverige, flytter hun til ei bygd utenfor Oslo. Hun jobber jevnt og trutt, og dagene går, uten de helt store, skjellsettende hendelsene, livet er på det jevne. Ikke noe dramatikk og ingen store savn- og det er her vi finner bokas store styrke! Det er så fantastisk problemfritt, så tilforlatelig og fortrøstningsfullt at det er en ren fryd. Fra første til siste side. Det betyr ikke at vanskelige temaer som samvittighet, ensomhet, død og utilstrekkelighet ikke er en del av historien, det er bare en veldig naturlig del av den. De vanskelige tingene skjer- som de gjør i alle liv- men her blir de ikke overdimesjonert eller problematisert, Lydia erkjenner ganske enkelt at sånn er det, nå, det går bra. Slik er livet.

Vinkling, form og innhold er originalt, språket vakkert og flyter av gårde lekende lett. Ei helt, helt spesiell bok jeg trur mange vil ha stor glede og kanskje litt nytte av å lese!
Jeg hadde notert noen sitater og spesielle ordvalg jeg ville vise dere, men lappen er borte, og jeg vurderer å skaffe meg ei notatbok som jeg vet mange andre bruker når de har tenkt å skrive om bøkene de leser...
I stedet for å lete meg gjennom boka på nytt (og på nytt) kan dere besøke Rose-Marie som alltid skriver godt og grundig, eller gå inn på nettsida til forlaget, de har massevis av sitater fra andre omtaler. Hvis dere ikke allerede har bestemt dere for å lese denne, kommer dere helt sikkert til å gjøre det etter å ha lest det "proffene" mener! Også fikk boka Bragepris i år, det i seg selv er så absolutt et kvalitetsstempel og burde være nok til å vekke interessen hos massene ;o)


tirsdag 16. desember 2014

Kjære Julenissen

Det har snart gått et år sida forrige jul, og det har knapt gått en dag uten at jeg har tenkt på hva det var som gikk galt sist. Jeg skal ikke rippe opp i detaljene, men vi kan vel være enige om at det ikke var spesielt vellykka, og jeg tar for all del mye av det på mi kappe. Såå...
Jeg har bestemt meg for at i år skal jeg gjøre en innsats for at vi skal komme bedre ut av det enn vi har gjort tidligere, og i dag har jeg begynt på de tingene jeg føler er mitt ansvar. (Dine oppgaver kommer til slutt i brevet)
Jeg har bestilt feiing av murpipa i tilfelle du foretrekker å ta snarveien, men jeg skal også legge ut nøkkel under dørmatta hvis du heller vil gå kjøkkenveien.
Jeg har kjøpt risengryn og økologisk kanel, og avtalt med de på Gård'n at jeg kan hente nysila mjølk fra fjøset slik at grøten skal bli av beste kvalitet.
Til slutt skal jeg for sikkerhets skyld låse inn akevitten i skatollet.
Da er vi over på dine oppgaver- som jeg mener skulle være overkommelig, jeg er slett ikke urimelig, og vil ikke pålegge deg unødig mye arbeid nå som du etter all sannsynlighet har evig nok å henge fingrene i.
For det første vil jeg minne deg på at jeg ikke er interessert i at du tar med nye, såkalt festlige elektriske artikler, heller ikke popcorn-maskin eller pølsevarmer.
Punkt nummer to, blir hva du med fordel kan ta med. Jeg har nettopp stifta bekjentskap med en ny forfatter. Eller, "ny" betyr absolutt ikke at han er fersk i faget, men at det er først nå jeg har begynt å lese noe han har skrevet. Mannen jeg snakker om er Edvard Hoem, boka jeg har begynt på er "Mors og fars historie", og boka jeg håper du kan ta med, er den han har gitt ut i år, "Slåttekar i himmelen". Boka handler om oldefaren hans, og jeg trur det må være en fin og naturlig oppfølger. Mer trenger du egentlig ikke ta med. (He-he; med mindre du har noe marsipan, sjokolade eller annet snop til overs da ;o)
Sist, men ikke minst, håper jeg du husker å ta med pose slik at du kan plukke opp etterlatenskapene fra Rudolf og de andre.

Med dette håper jeg vi har en avtale. Hvis begge både strekker og føyer seg litt, så trur og håper jeg at dette skal bli bra!
Velkommen skal du være- og husk at det snart er din tur til å ta langfri!!

Mvh Berit

PS. Jeg har, når jeg tenker nøye etter, kanskje ikke vært bare snill i året som har gått. I hvertfall ikke hver dag. På den andre sida har jeg heller ikke gjort noe direkte slemt eller ondskapsfullt. Jeg har prøvd å holde meg i skinnet selv om det noen ganger har holdt hardt. Jeg håper du tar omstendighetene med i betraktninga når du gjør opp regnskapet, og at du ikke dømmer meg for strengt.
Jeg legger med et par honningkarameller jeg har lagd selv. Hvis du liker dem, kan du få fler om du kommer innom.

P.p.s. Hvis du trenger tips til bøker du kan gi til andre bokormer, kan du klikke deg inn til Beathes bokhylle som har opptil flere gode ideer i dag som det er tirsdag og "Boka på vent"!

tirsdag 9. desember 2014

Gjensyn med Varg Veum- og jeg kaster inn håndkleet.

Ja...
Ei uke sida forrige innlegg. Der hadde jeg en stabel med bøker jeg hadde ambisjoner om å lese i løpet av de siste (korte) ukene av året.
Akkurat... Dream on... Eller våkn opp og prøv å realitetsorientere deg!!
Har jeg lest noe denne uka som har gått? Tja.. Litt... I boka om Tirpitz, litt i ei biblioteksbok av Edvard Hoem, litt i biografien om Malala, også har jeg hørt ferdig Gunnar Staalesens nyeste bok om Varg Veum, Ingen er så trygg i fare. Veum og jeg hadde jevnlig kontakt i lang tid, før vi... vokste fra hverandre. I forbindelse med at den forrige boka om ham kom ut, fikk han være med på reinsjakt- det var et vellykka gjensyn. Såpass vellykka at denne gangen valgte jeg å ta ham med på elgjakt, selv om det på langt nær er like fint og behagelig. Så skulle det da også vise seg at gjensynet denne gangen ikke ble like gledelig. Veumen kunne denne gangen fortelle om et forferdelig uføret han hadde havna i etter en lang og mørk periode hvor han mer eller mindre hadde gått i konstant alkoholrus. Denne rusen gjorde at han  hadde problemer med å gjøre rede for hva som hadde skjedd, hvem han hadde vært sammen med eller hvordan han kunne ende opp som en av flere som ble arestert i en storstilt (internasjonal) samordna politiaksjon retta mot pedofile. Ved en tilfeldighet klarte han å rømme fra varetekt, og etterhvert klarte han å finne noen tynne tråder han kunne begynne å nøste opp for å komme til bunns i saken. Og det vil jeg bare si, kjære leser! Det var ikke rart at han hadde problemer med å rekonstruere hendelsesforløpet, for her var det mange aktører med heller uklare forbindelser seg i mellom, så jeg er imponert over at han til slutt klarte å finne forklaringene.
Det høres ikke ut som jeg er misfornøyd med historien, nei? Problemet er at dette er ei lydbok, og hvor mange ganger har jeg nevnt hvor viktig det er at man finner tonen med innleseren? Det er det sikkert ingen som vet, men det er sånn cirka hver gang jeg skriver om ei lydbok, og man lærer seg fort hvem man trives med, og hvem man helst styrer unna. Av og til drister man seg til å stifte nye bekjentskap, ofte går det bra, andre ganger skurrer det. Her skurrer det (bokstavelig talt) for meg. Jeg hadde store forventninger til at Lasse Lindtner skulle passe godt, men han ble det kanskje litt for mye av det gode? Lindtner leser ikke, han spiller. Og det virker som han er overmåte opptatt av at lytteren for enhver pris må få med seg at det er forskjellige personer som snakker- og jeg får assosiasjoner til tegnefilmer og Stompa-hørespillene på Lørdags-barnetimen.. En veldig bra historie, men den blir dessverre drept av at persongalleriet blir gjort til karikaturer av oppleseren. For ordens skyld: På nettsida til Lydbokforlaget er det lagt inn en lytteranmeldelse av denne boka, og vedkommende framhever at Lasse Lindtner leser bra, så da er det vel fortsatt sånn at smaken er som baken: delt.

Nu vel... Jeg har uansett åpna øynene for en realitetsorientering, og har skjønt at ambisjonene jeg flagga i forrige uke er helt urealistiske. Bokbloggerprisen får seile sin egen sjø, så får jeg heller henge meg med på samlesing utover våren og sommeren. Det føles i grunnen helt greit å ha kasta inn håndkleet! Herfra og ut året skal jeg ta det som det kommer. Lista er lagt helt ned på bakken, så det skal være overkommelig å fullføre...
Nå er det disse små lydbøkene jeg har lyst til å høre. De er lasta ned til mobilen og jeg er klar som et egg! Inspirert av Veum og Lindtner, måtte det jo bli et Stompa-hørespill med litt juleforberedelser. Neste er Marit Nicolaysens Svein og rotta, som jeg vet er superpopulære, men som blir nye bekjentskap for meg- og jeg gleder meg til å bli med de to til julefeiring på landet! Terje Strømdahl leser, og det håper jeg blir bra! Tredje boka er Levi Henriksens andre samling med julenoveller,"Alt det som lå meg på hjerte". Jeg er veldig glad i Levis bøker, ikke fullt så glad i å høre ham lese, men så er det det da, at det er litt artig å høre forfattere lese sine egne bøker, og sida det er noveller, kan jeg ta de i små doser, så jeg klapper meg sjøl på skuldra og sier noen oppmuntrende ord om at det helt sikkert går bra denne gangen. (Og jeg nevner ikke med ett ord at jeg står i lånekø for hans aller nyeste bok, "Harpesang"...)

Så da har jeg noen nye bøker på vent, da! Optimismen er til å ta og fle på, og kommer jeg gjennom disse, er nok julestmningen på plass også, tenker jeg!
Er det noen som trenger flere idéer til tidsaktuelt lesestoff, så er det ikke umulig at det er noe å hente I Beathes Bokhylle- der er det flere som viser fram vente-bøkene sine, i dag som de fleste andre tirsdager ;o)

tirsdag 2. desember 2014

Lesetips til Bokbloggerprisen og bøker på vent

Nå skal jeg gjøre noe jeg ofte prøver på, men som ikke lykkes like godt bestandig. Jeg skal prøve å slå to fluer i en smekk. (Litt tørt hører jeg mitt alter ego kommentere at Jaaa... Det skal godt gjøres nå som det er kuldegrader, snø og vinter- har ikke sett ei eneste flue på aldri så lenge...)

For ei stund sida utfordra Anita med bloggen Artemisias verden en rekke bokbloggere til å fortelle om sine foreløpige favoritter til bokbloggerprisen. (3X blogg i samme setning er sikkert ikke helt bra) Som vanlig er jeg litt sen, men først måtte jeg jo få ei oversikt over hva jeg faktisk har lest av nye, norske bøker. Deretter måtte jeg prøve å rangere dem på et vis. Så måtte jeg jakte litt elg, lufte hunder, lage middager, høre et foredrag med Cecilie Skog og Børge Ousland, ta et par skiturer, lese litt i halvleste bøker, slakte en elg- det er utrolig hvor fort dagene går, selv om man ikke en gang har begynt å tenke på at man skal ordne litt til jul!
Endelig har jeg noen tips om bøker dere bør lese i forbindelse med nominasjonen som nærmer seg med stormskritt- jeg husker ikke om det er satt noen dato, men det er vel på nyåret en gang, formodentlig...
Dette er ikke nødvendigvis de bøkene jeg kommer til å nominere, men bøker jeg synes flere bør lese!

Marmor av Torill Brekke
Leve dialekten, en språkreise, av Gunhild Kværness
Kveldsvævd, av Jon Fosse
Vinternoveller, av Ingvild Rishøy

Dette ble færre enn jeg egentlig hadde tenkt, men jeg begynte å fundere litt på dette med gode leseopplevelser og prisutdeling. Det er jo mange flere bøker enn dette som har vært både spennende og fornøyelige mens jeg har lest dem, men i ettertid forsvinner de litt i glemselens slør- og da er de kanskje ikke verdig en bokpris? Bør man ikke stille litt mer omfattende krav da? Jeg synes det! Underholdningsverdi alene kan ikke være nok. Man må også lete etter originalitet og litterære kvaliteter.
Mi første bokbrette-bok! Ikke akkurat perfekt, men en morsom start ;o) Inspirert av Beathe som har bokmerkepremie til dagens deltakere, blir det premie til de som ser, klarer å gjette eller har godt forslag på hvilken bok det er!
Nå er det igjen en snau måned av året, og jeg har noen bøker jeg gleder meg til å lese, og som jeg har pris-forventninger til! Det gjelder alle bøkene på bildet over- kanskje med unntak av Finn Erik Vinjes ører på stilk, som på en måte er "Frokostboka" mi- jeg leser noen korte kapitler hver dag mens jeg træler med å få i meg et par brødskiver.. Underholdene, morsom og interessant, men ingen priskandidat. De to romanene, Britt Karin Larsens "Slik treet faller" og Siri Pettersens "Råta" trur jeg blir årest julebøker for min del, mens de andre- skapelse, krig og fred og sånn skal jeg gjøre en innsats for å lese nå i adventstida. Hvis det ikke dukker opp for mange forstyrrelser, da!
Det er forresten én kategori jeg savner litt i bunken- og det er ikke krim, for jeg har to lydbøker på gang- Gunnar Staaesens "Ingen er så trygg i fare" og Tom Kristensens "Dødspakten", så der er jeg godt forspent. Det jeg mangler er rett og slett feel-good! Jeg trur jeg må ha ei kroe-seg-i-sofaen-og-smile-bok også! Noen som har noen tips? Og for all del: det trenger ikke å være verken norsk eller ferskt, bare det er veldig-veldig koselig! (Med fare for å gi meg sjøl et stempel som grunn, mener jeg virkelig sånn skikkelig feel-good, asså ;o)

Mens jeg venter på at tipsene skal dryppe ned i kommentarfeltet, skal jeg kikke innom Beathes bokhylle som både har snekra i hop en adventskalender, og som er primus motor for Boken på vent, i dag som de aller fleste andre tirsdager!

mandag 1. desember 2014

Innsirkling 3, av Carl Frode Tiller

Lydbokforlaget/ Aschehoug, 2014
Spilletid: 16 timer, 20 minutter
Lest av Ola G. Furuseth, Niklas Gundersen og Charlotte Frogner.
Lydbok som jeg har kjøpt sjøl og hørt i kombinasjon med at jeg leste e-bok lånt på biblioteket.


Jeg tar det for gitt at om ikke alle har lest de to første "Innsirkling-bøkene", så har de om ikke annet fått med seg hva det dreier seg om, og at trilogien har fått svært mye og så godt som bare positiv medieomtale. Noen kritikere har riktignok klart å grave fram noen kritiske innvendinger, men det kan kanskje sees på mest som prinsipiell kritikk ;o)

Boka er en direkte fortsettelse av de to foregående bøkene, og la det være sagt med en gang: det vil være fullstendig bortkasta å lese denne uten å ha lest de forrige. Det er ikke slik at man ikke vil forstå handlinga, men man mister veldig mye av dybden og det psykologiske spillet. Og det er nettopp det psykologiske spillet jeg synes er det geniale med hele prosjektet.

Det hele dreier seg om David, som vokste opp i Namsos, studerte i Trondheim- og satte inn ei annonse i avisa for å få hjelp til å rekonstruere sitt eget liv etter å ha mistet hukommelsen. Hver av bøkene gir stemme til tre som har kjent David- først i denne siste boka kommer David selv til orde, og vi får dermed forklaring på hva som egentlig har skjedd.

I alle tre bøkene blir leseren tatt med inn i ubehagelige situasjoner og dysfunksjonelle (familie-) relasjoner med herskere og tapere. Det er langt mellom de hyggelige episodene Davids bekjentskaper forteller om, og mens man leser/ hører, sitter man nesten konstant med ei klo i magen. Beskrivelsene er ubehagelig realistiske og som leser/ observatør får man nesten bare lyst til å klappe igjen boka, slå av lyden, snu seg vekk. Alle aktørene er en del av et evig maktspill- det er umulig å komme unna, enten man er leser eller en brikke i det litterære prosjektet.

Så var det å komme med en konklusjon, da... Det er noen dager sida jeg var ferdig med boka (dvs. ferdig i betydning lest ferdig...), og jeg vet enda ikke om jeg liker eller ikke liker boka/ prosjektet. Jeg ser jo det opplagte, at Tiller har en fantastisk evne til å skape karakterer, han skriver stilsikkert og godt, historien er troverdig og engasjerende, men likevel altså; jeg er ikke sikker. Jeg trur rett og slett at det jeg ikke liker, det gjennomført ubehagelige, blir for mye for meg! Jeg er i hvertfall glad for at det ikke kommer enda ei bok fra Davids nærmeste krets, uten at jeg trur det gjør noen forskjell. Jeg har også lest Tillers "Skråninga", som er ei helt anna historie, men som også er av det svært ubehagelige slaget. Mulig det er det som er Tillers "greie", og det er mulig jeg bør styre unna i framtida.
Vil du lese andre omtaler av boka, er det bare å google. Det er flust med bokbloggere som har lest boka i tillegg til at de aller fleste avisene har anmeldt den.

Forresten: jeg har en negativ kommentar til innlesinga: det blir av og til litt "gnålete". Særlig synes jeg kvinnene vekselsvis framstilles som sutrete, evt urimelig fjåsete, ved at innleseren legger på unødvendige sukk og irriterende "unnskyldende" fnising, noe som får meg til å spørre om de kan ha misforstått opplegget litt.  Jeg lurer også på om det egentlig er nødvendig å gi Davids amerikanske svigerfar amerikansk aksent i innlesinga? Nynorsk med aksent lyder virkelig ikke bra, og jeg tviler på om noen av de som "bare" har lest sjøl, la på aksent da de leste disse dialogene. Godt da å kunne lese sjøl, i stedet for å irritere seg...