Wiltshire, England

Arven
Katherine Webb 






Gyldendal Norsk Forlag/ Lydbokforlaget 2011
Spilletid 16 timer, 05 min. 
Lest av Sibeth Hoff

Wiltshire er kanskje ett av de områdene i England som er velsignet med mange historiske fenomener eller mesterverk. Aller best kjent er kanskje Stonehenge. Ikke like myteommspunnet, men kanskje enda mer medie-sensasjons-opphauset er de mange kornsirklene som årvisst dukker opp rundt i distriktet. (Sannsynligvis til bøndenes store forargelse...) De kvite hestene, derimot, er verken spesielt myteomspunnet eller sensasjonspreget, der de ligger i åssidene uten å gjøre en flue fortred. Hestetegningene er beregnet å være omkring tre tusen år gamle, mange av de som en gang fantes er naturlignok borte, men tretten av de 24  som er bevart/ rekonstruert i England, finnes i Wiltshire. Som bildet viser, er de forholdsvis store, de er laget ved at torvjorda er fjernet, og ofte erstattet av kalksand. Helt kvite hester er generelt sjeldne, men de dukker av og til opp i eventyr (prinsen kommer ridende på en....) og i mytologien er de ofte forbundet med fruktbarhet, styrke- og den som rir på en kvit hest, kan reddes fra verdens undergang!

Arven er Katherine Webbs debutroman. Etter å ha gjort sin entre på engelske bestselgerlister, har den (minst) blitt gitt ut i femten land.
Vi følger Caroline fra sosieteten i New York på slutten av 1800-tallet/ begynnelsen av 1900-tallet, da hun mot familiens vilje bryter opp fra alt det kjente for å følge ektemannen Vestover. Ikke samtidig, men parallelt i boka, følger vi Beth og Erica som har arvet en herregård etter bestemoren (datteren til Caroline). I barndommen tilbragte jentene feriene sine på herregården, men så forsvant fetteren deres, og oppholdene der tok slutt. Mens Beth hele tida har forsøkt- og fortsatt vil fortrenge det som skjedde, vil Erica komme til bunns i sakene. Hun begynner å lete gjennom de gamle tingene som finnes i huset, og etterhvert blir det flere og flere spørsmål å finne svarene på.
Boka føyer seg fint inn i rekken av dameromaner som har blitt en egen sjanger. Lik det eller ei... Historien er godt bygget opp. Som seg hør og bør, finnes det en god dose klisjéer, men ikke mer enn at jeg holder seg på rett side av anstendigheten, og jeg synes historien er troverdig! Vanligvis liker jeg ikke "åpen slutt", men denne gangen føltes det fakisk riktig! Åpent og løfterikt!
Har sett at boka har fått en del pepper fordi den er dårlig oversatt. Som lydbok synes jeg ikke det er så framtredende, det er mulig at man lar seg underholde mer av ei lydbok, uten å legge like mye vekt på språk, ord og vendinger som man ellers ville gjort. Det jeg kanskje vil trekke litt for ved lydboka, som man hadde unngått med å lese selv, er at Hoff som leser, har en tendens til å gi Erica en nødvendig hysterisk stemme. Jeg får ikke det til å harmonere med tankene hun tenker- da er hun mye roligere og mer reflektert.
Konklusjon: jeg liker å la meg underholde, og jeg koste meg med denne!

Knirk har skrevet om både dameromaner og Arven her!