onsdag 11. januar 2017

Hjertet er en ensom jeger, av Carson Mccullers

Lydbokforlaget/ Ashehoug, 2016 (1940)
Spilletid 12:10/ 383 sider
Fabelaktig nyoversettelse ved Ragnhild Eikli
Lest av Bodil Vidnes-Kopperud
Lydfil kjøpt sjøl 
En usedvanlig nydelig tittel- og et usedvanlig forfatterportrett på coveret.



En roman blotta for skjønnhet, glitter og stas, men med desto mer desperasjon, fattigdom, arbeidsledighet, alkoholisme, fanatisme, fatalisme - og ensomhet. Navet alt og alle dreier rundt i romanen, er den døvstumme John Singer. De første årene han tilbragte i byen, var det ingen som la merke til ham. Han levde sammen med Spiros Antonapoulos, en annen døvstum mann, de holdt sammen, og de holdt seg for seg selv. Helt til grekern ble sendt bort av en slektning som på en måte hadde forsørgeransvar for ham. I ensomheten som fulgte måtte Singer finne seg nytt husvær, og slik møtte han Mick Keller som var datteren i huset hvor han fikk leid seg et rom. Gradvis blir flere menneske oppmerksom på denne tause, litt mystiske, men svært tillitsvekkende mannen. Regelmessig og i tur og orden får han besøk av forskjellige mennesker, blant andre en farget lege, en kafé-innehaver, en drukkenbolt- ensomme mennesker som betror seg til døvstumme John Singer, han forstår dem tilsynelatende og kan jo aldri fortelle videre det han får vite... Jeg ser for meg at disse ensomme sjelene er som satellitter uten kontakt med kontrollstasjonen, de går i ulike baner rundt Singer, og bare en sjelden gang krysses banene deres, uten at de oppnår kontakt med hverandre. "Hjertet er en ensom jeger" er preget av en helt spesiell intensitet og inderlighet, og det er ingen grunn til å håpe at det skal gå bra til slutt, her er man vel heller så langt unna en happy ending som det er mulig å komme.

Dette er på mange måter et fascinerende stykke litteratur som virkelig setter fart på tankene- jo mer tenker på hver enkelt av personlighetene, på mekanismene og tapene, jo man vet om forfatteren, den historiske bakgrunnen osv, jo mer grublerier surrer man seg bort i. Handlinga er lagt til en sør-statsby på slutten av trettitallet; man har depresjonen bak seg og i horisonten truer andre verdenskrig. Det begynner sakte og kanskje litt kjedelig, men det skal man ikke bry seg om: En snøball som ruller ned en bakke trenger tid for å få opp fart.
Dette er ei bok jeg har hatt lyst til å lese lenge, og ettersom den allerede ble gitt ut på norsk i 1945, kan man lese den gamle utgava digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider. Språklig sett er den utgava naturlig nok preget av tidas tann, men som kuriositet er den ubetalelig! For de ekstra nysgjerrige legger jeg inn link til leseprøve fra den nye utgava også- så kan dere sammenligne ;o) Historien står seg godt, men det er ingen tvil om at det var viktig å få en ny oversettelse da den skulle lanseres på nytt- Ragnhild Eikli har gjort en formidabel jobb for å gi den både en tidstypisk og en moderne sjvung! Da jeg til slutt kom så langt som til å ta fatt, valgte jeg -som jeg ofte gjør når muligheten er tilstede- å høre lydbokutgava. Med Bodil Vidnes-Kopperud som oppleser vet man hva man får, og blir ikke skuffet.

Konklusjon: Anbefales til de historieinteresserte, de psykologi-interesserte, de som er interessert i rasekamp, klasseskiller, menneskekunnskap, eller generelt bare like knallgode bøker.

Jeg fant overraskende få bloggere som har skrevet om boka, bare to, men til gjengjeld svært så entusiastiske: Tine og Kleppanrova.
I tillegg kan det være interessant å lese denne artikkelen om farfatteren fra Dagbladet.

fredag 6. januar 2017

Nytt år og nye muligheter!

2016 kom og forsvant. Heller ikke det ble året da jeg rakk å lese alle bøkene som fristet. Noen står fortsatt ulest i hyllene, enkelte ble levert tilbake uåpnet, andre ble aldri engang lånt... Det er en god ting at bøker ikke er ferskvare, men jeg har likevel en idé om at man bør prøve å lese bøker man går til anskaffelse av innen rimelig tid. Om bøkene ikke forandre seg, så gjør selvfølgelig leseren det! Det vil være skrekkelig synd om man utsetter ei bok man på anskaffelsestidspunktet ville elsket, så lenge at man har forandra seg så mye at boka blir en nedtur. Da har man jo på en måte snytt seg selv for en glimrende leseopplevelse- og kanskje helt uten at man kan være sikker; var boka virkelig en skuffelse, eller leste jeg den for sent? Så blir man gående der og gruble... Dette er forresten grunnen til at jeg kvier meg for å lese gamle favoritter på nytt. Jeg vet jo at bøkene ikke har endra kvaliteter, men jeg selv kan jo ha blitt en annen person, og ved gjenlesing kan jeg dermed frata meg selv en karamell jeg har kunnet suge på fram til gjenlesinga og den potensielle nedturen finner sted.

Sååå... litt regning og noen raske overslag har gitt meg denne planen:
I 2016 endte jeg opp med 93 bøker, litt færre enn jeg hadde (vage) ambisjoner om, men uansett gir det et snitt på 1,77 bok per uke. Just nå, er det pluss/ minus femten bøker jeg virkelig vil prioritere. Noen har jeg fått, noen er lånt (de haster det mest med) noen er kjøpt, noen husker jeg ikke engang hvordan havna her:
  • Korset, av Sigrid Undset
  • Et helt liv, av Robert Seethaler
  • Hviskeren, av Karin Fossum
  • Hvert øyeblikk er vi fortsatt i live, av Tom Malmquist
  • Alene sammen, av Abraham Verghese
  • Simon og stjernene, av Nathan Filler
  • Minnesota-trilogien, av Vidar Sundstøl
  • Stillhet i støyens tid, av Erling Kagge X
  • Advent, av Gunnar Gunnarsson X
  • Max, Mischa og tetoffensiven, av Johan Harstad
  • Sauebondens liv, av James Rebank
  • Drømmer fra Texas, av Cathrine Evelid
  • Maretorn, av Tone Almhjell
  • Heime mellom istidene, av Guri S. Botheim
  • Ren snø, med Vidar Kvalshaug som redaktør X
Hvis jeg holder samme lesetempo som i fjor, og jeg ikke blir distrahert av (for mange) nye fristelser, skal det la seg gjøre å bli ferdig med disse sånn omtrent til vinterferien i slutten av februar. Det burde jo være mulig, men erfaring tilsier at det svært ofte er langt fra Bør til Gjør...
Et lite halmstrå er at Hedda kan sette i gang en ny runde med bokhyllelesing. Da kan jeg forhåpentligvis "spare" noen av disse til et dertil egna tema.
Bildekilde
Det viktigeste er kanskje å kose seg med bøkene. Det skal jeg så absolutt gjøre- også håper jeg at jeg kan holde meg selv såpass i ørene at jeg klarer å blogge om de bøkene det er verdt å blogge om. Det er fortsatt slik at et kort innlegg med ris og ros er bedre enn de grundige, analytiske innleggene som aldri blir ferdig! Jeg har fundert mye på om det finnes en slags mal som gjør det litt lettere å sette seg ned og skrive, mendet eneste jeg kommer fram til, er jerndisiplin- hvilket jeg slett ikke har. Inntil videre får jeg prøve å følge et tips jeg fikk av Beathe en gang: Skrive starten på bloggposten med en gang jeg begynner på ei nye bok, da er det liksom "bare" å fylle på med litt synsing og noen linker til slutt... Bare... Liksom...

Nu vel.. Året har bare så vidt åpna, og det er tid nok til både gode og dårlige bøker samt opp- og nedturer på skrivefronten. Jeg krysser fingre for mest mulig gode leseoppleveler, stabil og strukturert skrivelyst- og selvdisiplin i bøtter og spann! Gi meg gjerne en dytt og et hint hvis dere merker at det sklir ut ;o)

mandag 2. januar 2017

10 bøker som fortjener hederlig omtale

Som tidligere nevnt: noen ganger er den beste løsningen å slå sammen flere planlagte innlegg til ett, slik at man kan komme videre. Det har gått litt opp og ned med blogginga sida i høst. Eller; når jeg tenker meg litt om, har det gått mye nedover med blogginga i hele år... Et nytt år nærmer seg med stormskritt har allerede kasta seg over oss, og hvis det skal bli noe av forestillinga om blank ark og fargestifter, er det på høy tid å hamre ned et samleinnlegg av typen si-det-du-har-på-hjertet-og-si-det-kjapt! 
Bokelskere.no er en fin "huskelapp". Der prøver jeg å registrere bøker etterhvert som de leses, ofte husker jeg til og med å legge inn terningkast. Disse finingene finner jeg igjen der, og terningkastene linker til presentsjonene der.

"Skogkyss" av Hans Sande
Gyldendal
Ebokbib

Undefundige, morsomme, vemodige og sanselige dikt- som skapt for en som øver seg på og håper å få tak på sjangeren.
Dette er Sandes femte samling, men den første jeg har lest- det blir helt klart ikke den siste!
Fiffig at en del av diktene er brodert, som framsidebildet.
Terningkast 5
"Arv og miljø" av Vigdis Hjort
CappelenDamm
Biblioteksbok

Her har jeg et langt, men uferdig blogginnlegg liggende. Det skal forbi uferdig, men lagres for min egen del. Det er vel knapt nødvendig å gi noe handlingsreferat eller si noe om "godt" og "dårlig". For meg ble det en av årets sterkeste leseopplevelser, helt uavhengig av etikk-debatten som etter hvert ble både heftig og omfattende. Hva som objektivt sett skjedde med Bergljot i barndommen var heller ikke det viktigste. Det som virkelig betydde noe, var hvordan "saken" splittet familien, hvordan de ikke maktet å ta innover seg eller ta stilling til det hun fortalte. At det hele toppet seg i en arvesak, gjorde at boka gjorde enda sterkere inntrykk. Ubehageligheter man forsøker å tie ihjel vokser seg bare større, de forsvinner ikke. Tro du meg!
Terningkast 6

"Døden skal vi danse" av Per Fugelli
Universitetsforlaget/ Lydbokforlaget
Lydfil kjøpt sjøl

Per Fugelli trenger nok heller ingen utdypende presentasjon. Han er antagelig en av våre mest siterte samfunnsdebattanter- en person som har den evnen at han engasjerer (nesten?) uansett hva han måtte finne på å uttale seg om. Han har selv lest inn boka med personlige beretninger fra livet som nyutdannet lege på Værøy og Røst, reiser til fjern og nær, møter med mennesker og erfaringene som kreftpasient. Ei innsiktsfull og hjertevarm bok, fyllt til randen av hverdagsfilosofi, eksistensielle spørsmål og ikke minst oppfordringer om å leve sant, helt og fullt samtidig som man tar vare på flokken sin. Bør leses av alle som lever, men som antar at de kan komme til å bli syke, eller til og med kan komme til å dø... Vi trenger å få satt livene våre litt i perspektiv. (Her har jeg også et halvferdig blogginnlegg, med tanker om hva Værøy og Røst kan gjøre med folk. Etter kun én dag der i sommer, vet jeg at jeg må tilbake. Det er den plassen jeg har vært som har satt i gang flest tanker hos meg. Uforglemmelig og uendelig vakkert. En plass for lange tanker og vide perspektiv.)
Terningkast 6 og favorittstempel

"Du er så lys" av Tore Renberg
Oktober/ Lydbokforlaget
Ebokbib

EI bok jeg ikke har noe halvferdig innlegg om, men det betyr ikke at det er ei bok jeg tenkte kunne forbigåes i stillhet. Snarere tvert i mot! Stillferdig og i etterpåklokskapens lys, forteller Jørgen om hvordan familien fikk nye naboer, hvordan de på én måte ikke kom innpå dem, samtidig som spesielt Steinar, den nye sprudlende og sjarmerende nabomannen, av og til kunne oppføre seg nesten invaderende. Rare hendelser, merkelige utsagn og unnvikende blikk kombinert med Hvermannsens hang til å tolke ting på den verste måten- samtidig som vi ikke vil skape dårlig stemning eller konfrontere andre med de mistankene vi bygger opp, gjør at dette ble mer og mer spennende fram til ballongen sprekker. En tankevekkende roman som i bunn og grunn forteller oss at det du ser, er ikke nødvendigvis virkeligheta.
Dette er første boka av Renberg jeg har fullført, og jeg lot meg imponere av hvordan han klarte å sette hele følelsesregisteret i sving. Absolutt ei bok det er verdt å bruke tid på!
Terningkast 6.

"Nordnorsk julesalme" av Hild Haaheim
Orkana forlag
Ebokbib

Man skal være forsiktig med begrep som litterære perler, men noen ganger er ikke selv de ordene dekkende.
Husker dere Roy Jacobsens "De usynlige"? Den første boka om menneskene på den forblåste Barrøya på Helgelandskysten? Noen som kunne tenke seg å treffe igjen mennesketyper, uvær, slit, kjærlighet og lojalitet? Dette er muligheten dere har venta på. Jeg tør påstå at Haaheim gjør det bedre enn selveste Jacobsen, ogjeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke har klart å skrive om denne før nå, det ville vært en opplagt kandidat til Bokbloggerprisen.
Dette er utrolig nok en romandebut, en selvbiografisk sådann. Skriveprosjektet settes i gang da koret forfatteren er med i skal øve på "Nordnorsk julesalme". Hun overveldes av sterke følelser, minner om mormor og en uimotståelig trang til å plukke opp den nordnorske delen av familiens historie.
Dette skriver forlaget:
Med utgangspunkt i den fem år gamle Lauritz Olsen fra Ekkerøy utenfor Vadsø, veves Kirkenes og Sør-Varangers historie inn i en familiehistorie som begynner på midten av 1800-tallet og går fram til i dag. Nordnorsk julesalme handler om mennesker i en landsdel som ofte har blitt sentrum for storpolitikk, men først og fremst er det historien om Sigrid Olsen. En liten, arbeidsom dame i plommerøde sko som drev kiosk i Kirkenes gjennom nødsår, krigsår og gjenreisingstid. En kvinne som ikke hadde tid til sentimentalitet og tårer, men som møtte livets utfordringer med humoristisk sans og praktisk handling. 
Jeg ble oppmerksom på boka etter å ha lest om den på bloggen til Solgunn, og anbefaler at dere klikker dere videre dit for å se hvor fint og overbevisende hun skriver!
En sterk sekser og favorittstempel fra meg!

"Sanne gleder" av Lars Saabye Christensen/ Stian Hole (ill.)
Cappelen Damm (Forlagslink til "leseprøve")
Papirbok kjøpt for gavekort jeg vant i sommer.

Christensens små ord om sanne gleder i sjarmerende kombinasjon med Holes illustrasjoner. Nydelig og tankevekkende om hvor lett det er å la småproblemene og hverdagstrivialitetene ta overhånd slik at man glemmer at man like gjerne kunne kalt det hverdagsgleder. Denne har jeg virkelig kost meg med i høst- så mye at jeg gav boka videre som julegave til en som av og til kan trenge å minnes på at hverdagen er selve livet, og hverdagen byr på sanne gleder for den som har det rette blikket! Klikk på forlagslinken over her for å ta en kikk på de første sidene☺

"Min venn pingvinen" av Tom Michell
Aschehoug/ Lydbokforlaget (klikk på lenkene for "leseprøver")
Ebokbib/ Lydfil fra forlaget

Først hørte jeg lydboka, så gikk det ei tid, og ebokbib ble løsningen da jeg fortsatt savna Juan Salvador Pinguino, fuglen som ble funnet mer død enn levende etter et oljeutslipp utenfor kysten av Uruguay i 1975. Som Michell skriver i bokas forord:
Juan Salvador var en pingvin som sjarmerte og gledet alle dem som traff ham i denne mørke og farlige tiden - en tid som så Peróns regjering kollapse i fryktelige terroristhandlinger og voldelig revolusjon idet Argentina befant seg på randen av anarki.
Et nydelig og fargerikt persongalleri, et dramatisk historisk bakteppe, et fascinerende tidsbilde fra en verdelsdel og en epoke som på alle måter er fjern for de fleste av oss. Jeg vurderer om jeg til og med skal si det er ei viktig bok, ettersom den gir historieleksjoner, lærdom om miljøbevissthet og ikke minst vier mye oppmerksomhet til menneskeverd, levekår og rettferdighet.
Terningkast 6 og en opplagt favoritt! Haakon Strøm leser forresten helt fenomenalt bra!! 


"Jane Ashlands gradvise forsvinning" av Nicolai Houm
Tiden forlag
Ebokbib

Denne leste jeg før den ble en bokbloggerfarsott, men det ble av uklare grunner aldri noe omtale. Det var en liten grunn, en slurvefeil, som gjorde at jeg lasta ned denne til padda: I pmtalen som er utarbeidet av Biblioteksentralen står det følgende:
(...) Vel fremme i Norge skjærer Janes besøk seg fullstendig, og hun ender opp med å følge Ulf på moskusvandring i Rondane i stedet. 

Jeg har med overlegg ikke sett etter om forlaget har begått samme tabbe (jeg håper selvfølgelig at det ikke er tilfelle), for det finnes ikke en eneste moskus i Rondane. Fotturister som tusler rundt i Dovrefjell- og Sunndalsfjella Nasjonalpark, kan derimot oppleve moskusen.) Dette er første gang en slurvefeil har gitt meg en så fin leseopplevelse! Hovedpersonen har mista alt som betyr noe i livet, men hva og hvordan avdekkes ikke før mot slutten. Da har vi vært vitne til endeløs sorg, dyp fortvilelse og en fjelltur av det utrivelige slaget, med uvær, regn og tåke, desperasjon, krangler, gråt og frykt. Realistisk og sterkt, er de to ordene som utpeker seg nå, flere måneder etter at jeg leste boka.
Nok et terningkast 6 ;o)

************************************

Da er vi over på en helt ny sjanger: bøker for barn, en kategori man skal ta på alvor; små leseponnier kan med årene bli lesehester! Begge bøkene er leseeksemplar fra forlagene-og begge bøkene var akkurat så fine og fornøyelige som jeg hadde håpt på- At bøkene "bare" får fem på terningen, er kun fordi jeg syntes de med fordel kunne vært litt lengre, men slik er det vel ofte med de bøkene man liker ekstra godt, og er egentlig ikke rettferdig. Det er ikke livet ellers heller...

"Varden Steinar og drømmen om å gå" av Randi-Lise H. Almås/ Nikolai Lockertsen (ill.)
Vigmostad og Bjørke

Jeg sier bare: SUKK, asså... Søteste Steinar som er så liten og som står så langt bort fra stien at det ikke er noen som legger merke til ham... Han er virkelig litt av en tøffing! Han drømmer om å kunne gå, og om at han skal kunne hjelpe mennesker som har gått seg bort i fjellet. De andre vardene ler bare av ham, og synes han er litt tussete; en varde som går, lissom... Så viser det seg likevel at hvis man vil noe sterkt nok, og det blir viktig nok, så kan utrolige ting bli virkelige! Sjarmerende og passe moralistisk historie, men det er illustrasjonene som virkelig gjør boka! Fargerike, detaljerte og stemningsfulle og som skapt for å lage sine egne historier utenpå den skrevne. Anbefales til alle fjellfolk, store og små!
Terningkast 5
"Bomulv" av Njord Svendsen/ Akin Duzakin (ill.)
Samlaget

Nok ei utrulig søt og fornøyelig barnebok med finfine, sarte illustrasjoner. Om mobbing, ensomhet og vennskap, å være annerledes og modig, om tilhørighet, svik og lojalitet. Alt i ei bildebok for barn. Tematikken kan nok utvides også, alt kommer an på hvilke briller man har på seg når man leser; man bør vel være forsiktig med å lese politikk inn i barnebøker, men rovdyr-saken er rimelig opplagt og høyst aktuell i mange områder, flyktningestrømmen Europa har opplevd i det siste en annen. For meg er førstnevnte mest nærliggende, og hvis man tar en kikk på forfatterens egen presentasjon, trur jeg nok han også har en god del engasjement der:

Terningkast 5 til boka, en klar 6´er til filmen ;o)

 ****************************
Sånn! Det med diverse pauser og forstyrrelser tok det meg det meste av en dag, men endelig føler jeg meg rimelig a´jour, ferdig med 2016 og klar for et nytt når med bøker, blogging, tur og tull! Jeg håper og trur det blir bra, for meg og for dere.
Godt nyttår til hver i sær ☺

torsdag 29. desember 2016

Der var jula i bok(s), nissen ute mot kausjon...

...og i blant er det helt greit å innrømme at man tok feil. 

Noen ganger er det også helt greit å brette opp skjorte-ermene, slå sammen noen uferdige blogginnlegg, sette strek, gjøre klart for blanke ark og gjerne nye fargestifter...
Først av alt må jeg benytte anledningen å be om unnskyldning for å ha fått Trygve (julenissen) opp i stry. Jeg ble nær sagt som vanlig passe muggen da jeg ikke hørte noe etter det møtet nissene skulle ha. Nå viser det seg at Trygve, til tross for en viss støtte fra ulikt hold før samlinga, møtte massiv motstand da han la fram forslag om å avlyse eller tone ned jula 2017. Ikke bare massiv motstand, han ble anklaget for oppvigleri og kasta i kakeboks (tilsvarer den mer kjente kakebua). Han slapp ikke ut før venner og kjente hadde klart å samle inn nok til å betale kausjon tredje juledag! Da først fikk jeg høre historien... Såå... Da kan vi bare gjøre som arbeidsgiverne pleier når det er lønnsforhandlinger: oppfordre til moderasjon neste gang det stunder mot jul... Det er ikke umulig at jeg kommer med en liten påminnelse når kakemenn og marsipangriser, glitter og fjas henger over oss igjen en gang utpå senhøsten...
Uansett, om juleslaget ikke gikk helt som planlagt, har jeg kost meg etter beste evne! Det har vært turer i nesten all slags vær, til og med skitur i soloppgangen har vi hatt; det var virkelig noe å ta med seg i minnekofferten ;o)
Det har blitt litt lesing i romjula også, men lesekonsentrasjonen har vært litt laber i det siste, og erfaringa tilsier at det da kan være greit med noe lett og gjerne morsomt. Ettersom jeg ikke hadde lest noen av Jo Nesbøs bøker om doktor Proktor før, lånte jeg den første boka om prompepulver digitalt fra biblioteket, og det er bare en ting å si: jeg skjønner godt at unger digger denne gjengen!! Følgelig slo jeg til da jeg så at den splitter nye "Kan doktor Proktor redde jula" også var ledig på ebokbib, den var fornøyelig fra ende til annen! Ekstra morsomt syntes jeg selvfølgelig det var at "problemet" heltene fra Kanonveien må løse, er at den tidligere naboen deres, fortsatt like ufyselige herr Thrane har kjøpt alle rettighetene til jula, og forbyr alle alt som har med jul å gjøre- inntil de har handlet for minst titusen kroner i butikkene hans, og selveste julenissen la ned vervet for flerfoldige år sida- helt uten at noen la merke til det etersom folk hadde begynt å gi hverandre så mange gaver uten at nissen hadde et ord med i laget. Nesbø og jeg havna liksom litt på lag mot røkla- det føltes ikke helt ille! Denne boka er utrolig morsom,  treffer spikeren på hodet og har så mange gullkorn at den nesten burde være obligatorisk- bør definitivt prioriteres før fristen for nominasjon til bokbloggerprisen! Finnes det en katogori som heter barnebok for voksne, så er dette et prakteksempel.
Jeg holdt meg i den barnslige delen av litteraturen litt til, og leste "Tante Grusom" av David Williams. Heller ingen av hans populære barnebøker hadde jeg lest før, så nysgjerrigheten var stor, og jeg ble ikke skuffet. Fornøyelig, spennende, med ei passe dose god moral- og som bøkene om doktor Proktor, har den flotte litt rufsete illustrasjoner. Denne ble (etter kvalitetskontrollen) kjøpt og gitt bort i julegave til diverse tantebarn, så jeg regner med at "Noen" kan få/ har fått nytt kallenavn ;o) (Det føltes kanskje litt underlig da jeg sto der i bokhandlen og forklarte at jeg var på leting etter tante Grusom, og spurte om noen hadde sett henne der, eller kanskje kunne hjelpe meg å lete... Henvendelesen ble først møtt med hevede øyenbryn, før et lyst hode gliste bredt og sa at hun i hvertfall hadde vært innom!)
Etter å ha lest disse to bøkene, stiller jeg meg spørsmålet om vi hadde denne typen barnebøker da jeg var i den egnetlige målgruppa? Jeg kan ikke huske det, selv om jeg både leste mye selv, og ble lest en del for. Kanskje det var slik da som nå, at mange av fiffighetene de voksne fryder seg over, går ungene hus forbi? At voksne og barn kan glede seg like mye over ei bok, men av helt forskjellige grunner? Spesielt trur jeg det man være tilfelle med Nesbøs bøker- der er det virkelig mye snadder for voksne..
Den siste boka jeg skal fortelle om nå, er definitivt ei julebok- og den er siste bok ut i årets bokhyllelesing. (Målet var at jeg skulle rekke de tre bøkene om Kristin Lavransdatter, men den siste, "Korset", får heller bli den første i 2017...) J.R.R. Tolkien, mannen med hobittene og ringenes herre, skrev på vegne av julenissen brev til barna i familien hvert år fra 1920 til 1943. I boka "Letters from Father Christmas" er disse brevene, tegningene samt en del av konvoluttene gjengitt. I brevene forteller de blant annet om store og små hendelser på Nord-Polen, om all ugang Polar Bear har gjort, alle problemene the goblins (smådjevler som kanskje kan minne litt om stalloene til Stefan Spjut?) har forårsaket. I tillegg får vi et lite innblikk i hvordan Tolkien-familien har det, barn kommer til, vokser og blir etterhvert for store til både nissebrev og julestrømper. Her ble det enda noen hyggelige lesestunder takket være bokhylle-prosjektet til Hedda. Det står fortsatt en del uleste bøker her av ymse slag, så jeg krysser fingre for at det blir en ny runde i 2017- egentlig burde man jo ha såpass selvdisiplin at man klarte å prioritere litt flere av de bøkene man allerede har fått/ kjøpt, men det er neimen ikke lett å skyve bort alle de nye bøkene som frister heller.. Var det noen som nevnte luksusproblem?

Uansett... Poenget er at jeg har innsett at det var et feilgrep å prøve å frata folk jula. Jeg har innsett at jeg skal konsentrere meg om mine ting, og la andre få styre som de vil- og krysse fingre for at de fleste faktisk vil det de gjør og ikke gjør det de trur andre forventer... Nå er den for det meste over for denne gang, ting har det med å ende opp i glemmeboka, så neste år blir det sikkert en ny runde med akk o ve, sutring og klaging- det er da dere bør minne meg på dette med å la andre styre skuta si sjøl!
Fortsatt god jul!

mandag 19. desember 2016

Ingrid Winter gleder seg til jul. Kanskje litt, i det minste

Jeg er en smule utålmodig, men det har ikke kommet noe svarbrev fra han dere vet enda. Han begynner antakelig å bli litt travel, og for meg er det er jo strengt tatt ingenting som haster heller, jeg har ingen forhåpninger om å få gjort noe med jula før i 2017...
Som et ørlite plaster på såret, kan jeg by på ei novelle med selveste, elskeligeste, noen-andre-har-det-også-litt-ugreit-Ingrid Winter. Jeg slipper i det minste alt som har med skoleavslutninger å gjøre. Det finnes lyspunkter!
Forresten: Ingrid Winter har blitt hørbar, det vil si Ingrid Bergstrøm har lest inn begge bøkene, så nå er de tilgjengelig i nytt format- nye muligheter for de som ikke har fått med seg Janne S. Drangsholts tragikomiske feel good-romaner. Jeg har fått med meg at det ikke er alle som er like entusiastiske som meg, men jeg er altså blitt veldig glad i Ingrid og anbefaler bøkene varmt!!
https://www.lydbokforlaget.no/node/48626 
Klikk på bildet for å komme til Lydbokforlagets sider.

fredag 16. desember 2016

Pokker- pokker- pokker!

Enn at det går an å finne på så mye rart at man ikke rekker å svare på brev fra Trygve, julenissen!?? Er det muuuulig??!! Tydeligvis... En dag forsvant med huet under armen og armen i bind (migrene), to endte opp med skitur (godt fornøyd med den prioriteringa, tross alt) og i går gjorde jeg, av alle selvmotsigende ting unna den siste handlinga til jul- og da snakker vi helt ferdig, altså; gaver, utstyr, mat og drikke. Jeg føler meg selvfølgelig omtrent like pressa som alle andre, men herfra og framover skal det være kos i fokus. Banna bein!
Jeg får kaste meg rundt, sette opp og sende i vei ei liste de kan ta for seg på møtet de skal ha i Nisselauget...

Hei, Trygve!

Dagene går uhyggelig fort og jeg rekker ikke på langt nær det jeg planlegger- for å unnskylde meg må jeg nesten si at jeg i det minste har fått gjort mye som ikke har vært planlagt, da! 
Nu vel- til saken. Nå som jeg har satt i gang alt dette styret, håper jeg virkelig at jeg ikke har rota bort så mye tid at brevet kommer fram for sent til at du får med deg synspunktene mine til møtet deres. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.
  • Handlehysteri. Jeg har ikke studert tall, men det er nok heller ikke nødvendig for å konkludere med at kjøpegalskapen tar fullstendig overhånd når vi nærmer oss desember og jul- og fra "fullstendig overhånd" ser det utrolig nok ut til at det eskalerer jo færre dager det er igjen til den 24. 
  • Krampekos og sosiale tvangstrøyer. Ei uke eller så fra 23. desember skal det koses. Og hygges. Og spises og drikkes. Ikke nødvendigvis sammen med de menneskene du trives best med, men de folka du tilfeldigvis er i slekt med. Her må jeg vel moderere meg litt, for dette gjelder heldigvis mest de første dagene. Likevel vet jeg at det er mange som OGSÅ gjerne kan tenke seg å være andre steder, gjøre andre ting de første juledagene. 
  • Moderasjon. Dette gjelder på alle områder som er infisert av jula. Det er overdosen og overdrivelsene som gjør jula så traurig. Litt jul er greit, overdose er aldri av det gode, så hvis lista hadde blitt senket et par hakk sånn på generell basis, mener jeg man til gjengjeld kan oppnå MYE pur fryd og glede.
  • Religion. Det er ikke til å stikke under en stol at det irriterer meg noe helt forferdelig at de kristne har anektert jula! Det var det norrøne vinterblotet og vintersolverv som opprinnelig ble feira da dagene var på sitt korteste. For å gjøre kristninga enklest mulig, fant man vel ut at det enkleste var å legge de nye religiøse høytidene til de tidene man allerede holdt fest. Rett og slett utrolig frekt! Bort med julekrybber, kors og gudstjenester-  inn med øl, lys og kornband!
  • Nytenking trumfer tradisjoner. Jula er innhylla i et klamt teppe av gamle tradisjoner og forventninger på alle bauger og kanter. Mitt forslag er at man med fordel kunne velge å droppe (minst) en av disse, og heller erstatte den med noe nytt og friskt. Nostalgi er sikkert vel og bra, men det er et lite tankekors at man tidligere betraktet denne sinnstemningen som sykelig!
Dette var det jeg rakk akkurat nå, men det er kanskje nok til at dere kan drodle litt rundt den overdimensjonerte julefeiringa? Som du ser, er det opplegget vi voksne står for jeg er i mot. Unger gleder seg sikkert til jul, og den gleden er så vidt jeg kan se forbundet til forventninger av positiv art, ikke stress og plikter. Det er for all del ikke noe poeng å gå løs på eller innføre begrensninger på barnas jul: det bør fortsatt være fritt fram for fløyelskjoler og matrosdresser (finnes de enda?) dorullnisser med bomulls-skjegg og hjemmelagede, skjeve kort og julegaver.

Vi tar det videre herfra ved neste anledning! God helg og hils de andre nissene! Nå blir det ny skitur her, og ikke noe julestress ;o)

Mvh Berit


søndag 11. desember 2016

Sjå der du- brev!

Jaja... Alt har si forklaring, og noen ganger må man bare legge surmuling og skuffelser bak seg... I dag kom det svar fra han dere vet:

Kjære BeritBok!

Først av alt vil jeg be om unnskyldning for at du ikke har hørt fra meg før. De siste dagen har ikke vært bra i det hele tatt! Først var det noen som klarte å hacke seg inn på kunderegistret mitt, deretter fikk jeg omgangssyke og på toppen av det hele ble jeg tatt i radar (eller sånn hersens fotoboks- det dummeste av alt! Den har stått der i årevis, og jeg visste selvfølgelig om den, likevel altså... Satt vel i mine egne dystre tanker og var ikke aktpågivende og varsom, som det så fint heter at man skal være.) Uansett, det ser ut til at det meste holder på å gå seg til. Et firma har kikka på dataen, og sier de har klart å gjenopprette kunderegisteret- om det stemmer kan jeg jo ikke vite, men jeg får håpe det beste. Magen er bedre (og faktisk også litt mindre) etter noen svært urolige dager...
Snart er det ny uke og nye muligheter! Ingen grunn til å henge med hodet.

Over til brevet ditt. Først av alt, kan vi ta det der med Nissen/ nissen. "Nisse" er for de fleste av oss ikke et navn, men en yrkestittel- og det er faktisk ganske mange av oss. Enkelte steder finnes det nærmest en på hvert gatehjørne, for ikke å si en i hver ei bygd og grend- og mangfoldet er stort! Gamle, unge, tykke, tynne, høye, lave, med eller uten naturlig skjeggvekst, kalvbeinte, hjulbeinte, spreke, hypokondere, med og uten hjelpere. Det med hjelpere er det forresten ikke å mange som har behov for lenger. Punkt nummer én i nissetraktaten, det eneste som er udiskutabelt og ufravikelig, går kort sagt ut på at det bare er de snille som skal få besøk og gaver av nissene, og det punktet har ført til at vi ikke akkurat har det helt store arbeidspresset lenger. Snille barn og voksne vokser ikke akkurat på trær, selv om det finnes noe godt i de fleste. Kravet er at man må være minimun 75% snill, og det er ikke slik at det er enten tanker eller handlinger som teller, det må være helheten. Problemet er at mange av de som ikke oppfyller denne 75%-regelen gjør hva de kan for å undergrave nisseprofesjonen ved at de selv kjøper gaver i hytt og vær, bøtter og spann, og later som at det er nissenes verk. Dette er et stadig tilbakevendene tema på møtene vår, men foreløpig har vi ikke klart å finne noe effektivt middel for å slå ned på dette. Det siste nå er at vi har leid inn et eksternt konsulentfirma som skal jobbe med en handlingsplan, så får vi håpe de finner en løsning.
Hvis jeg forstår deg rett, er du ikke videre fornøyd med at jula begynner så tidlig. Retere sagt: julereklame, julevarer, og juleprat. Det er vi i Nisselauget naturligvis helt enige i. Her har vi prøvd oss med både lobbyvirksomhet og underskriftskampanjer, men som du har lagt merke til, har det ikke hatt ønsket effekt. Vi er mange som er mer enn lei når vi nærmer oss julaften, og jeg kjenner nisser som etter flere perioder med utbrenthet og langtidssykemeldinger har omskolert seg eller gått over på trygd. Det er jo helt forferdelig, men slik er det dessverre blitt. Dette er i bunn og grunn det momentet som har fått meg til å tenke mer og mer alvorlig på forslaget som var utgangspunktet for denne brevvekslinga: Kanskje et års avlysning kunne fått folk og bedrifter til å roe ned noen hakk? Et kompromiss her kunne muligens være at vi åpnet for at hele desember kunne bli forberedelsesperiode, ikke bare den siste uka før den 24. som du kanskje helst hadde ønsket. Det pussige er jo at tidligere, da de færreste ofret jula en tanke før adventstjerna ble tatt ned fra loftet, da varte jula til "Tyvendedags Knut kom og jaget jula ut". Da feira man jul mer eller mindre til 13. januar! Nå til dags er mange lei allerede i romjula, og kaster ut juletre, glitter og stas allerede før nyttårsrakettene går i lufta. Kan hende det betyr at folk flest er mer utålmodige enn før? De klarer ikke å vente til desember, enda de innerst inne vet at de kommer til å gå lei lenge før den gamle kalenderen sier at jula er over?

Til sist foreslår jeg at neste gang du skriver, prøver du å få med flest mulig av de punktene ved jula du mener har forbedringspotensiale. Det kunne vært greit å ta det punkt for punkt, men det viser seg jo at det dukker opp forskjellig som forsinker brevskrivinga vår... Prøv gjerne å prioritere, slik at vi kan ta tak i de viktigste tingene først. Vi skal ha et kort møte i slutten av uka, så det hadde vært fint om jeg kunne ta med noen av synspunktene dine dit. Flere hjerner tenker ofte klarere enn to, og det kan jo hende noen av de andre allerede har noen gode idéer. (jeg har scanna og videresendt brevene dine til de andre, håper det er ok).
Håper jeg hører fra deg om ikke så altfor lenge- det er forfriskende med brev med litt annet innhold enn lange og kostbare ønskelister ;o)

Mvh Trygve, julenisse.